I dagens verden er det fortsatt langt fra å være rolig og dype konsekvenser av internasjonal finanskrise fortsetter å dukke opp, alle typer proteksjonisme varmes opp, regionale hot spots, hegemonisme og maktpolitikk og ny intervensjonisme har økt, tradisjonelle og utradisjonelle sikkerhetstrusler til sikkerhet er sammenvevd, og opprettholdelsen av verdensfreden og fremme felles utvikling er fortsatt en lang vei å gå.
Spesielt siden begynnelsen av det nye århundret har utradisjonelle sikkerhetstrusler som terrorisme, cybersikkerhet, klimaendringer, miljøforringelse, energimangel, spredning av sykdom og atomspredning funnet sted hyppig. Disse truslene truer ikke bare menneskehetens overlevelse og utvikling alvorlig, men har også en dyp innvirkning på verdenslandskapet.
Det tradisjonelle skillet mellom fiende og selv blir utydelig, legitimiteten til makt som et middel til å realisere interesser svekkes ytterligere, den gjensidige avhengigheten mellom land er nærmere, stormakter blir interessenter, og nullsumspilltypen av konfronterende eksistens beveger seg til samarbeidende sameksistens. Global styring viser en trend med konvergerende verdier, og begrepene rettferdighet, rettferdighet og miljøvern deles av alle land i verden.
Ingen land kan løse disse problemene alene. Det internasjonale samfunnet må samarbeide. Den nye trenden med at store land låner av hverandre, utviklingsland og utviklingsland deltar i dialog, og land som styrker samarbeidet blir stadig tydeligere. Verdens tidevann er mektig. Hvis det går med, vil det blomstre; hvis det går imot, vil det gå til grunne.
Det internasjonale samfunnet bør bevege seg utover det utdaterte nullsumspillet i internasjonale relasjoner, den farlige kald og varme krigsmentaliteten, og den gamle veien som har ført menneskeheten inn i konfrontasjon og krig gang på gang. Med en ny visjon om et fellesskap med en felles fremtid og en ny visjon om vinn-vinn-samarbeid, bør vi søke en ny æra med utveksling og gjensidig læring blant forskjellige sivilisasjoner, en ny konnotasjon av felles interesser og verdier for menneskeheten, og en ny bane for land til å samarbeide for å møte ulike utfordringer og oppnå inkluderende utvikling.
Ingen land, selv det mektigste, kan stå alene. Handlingene til ethvert land angår ikke bare seg selv, men har også en viktig innvirkning på andre land. Praksisen med å underlegge eller true andre med makt, eller søke rom og ressurser for utvikling med ikke-fredelige midler, mens man neglisjerer andre, blir stadig mer ubrukelig.
Innleggstid: 31. oktober 2022